Kunsthistorisk forenings sommermøte 2023

Kunsthistoriske forenings sommermøte finner igjen sted i Emanuel Vigeland Museum.

Tre tidligere masterstudenter preseterer oppgavene sine (20 min), fulgt av en liten runde med spørsmål og kommentarer til hvert innleg (10 min). 

Det blir enkel servering, mulighet for å besøke mausoleet og rom for både faglige og ufaglige diskusjoner.

Det er ingen begrensninger i antall gjester, men fint om dere melder dere på innen 15.juni med tanke på innkjøp.

Alle nye og gamle medlemmer er varmt velkommen!

14.00-14.10   Velkommen og praktisk informasjon

14.10-14-40   Adine Lexow: Mellom blomster og blader: Hva Frida Hansen vevde inn i sine transparente portierer

14.50-15.20   Ellen Stangnes: Alfheim svømmehall – etterkrigsmodernistisk glassarkitektur i Arktis

15.30 -16.00  Emma Lomell: Totale Tomba Emanuelle – en fenomenologisk studie av Emanuel Vigelands mausoleum

Bilder: 

Emanuel Vigeland, sakral scene. Foto: Universitetet i Oslos kunstsamling (c) CC BY NC-4.0

Alfheim svømmehall. Foto: Yngve Olsen (c) Yngve Olsen. Hentet fra https://www.nordnorskdebatt.no/badevannskatedralen/o/5-124-126485 

Frida Hansen, billedvev. Foto: Severin Worm-Pedersen (c) CC BY 

Sammendrag av oppgavene

*Mellom blomster og blader: Hva Frida Hansen vevde inn i sine transparente portierer

I dette masteressayet utforsker jeg den norske kunstveversken Frida Hansens (1855 – 1931) utvikling av sin egen veveteknikk kalt "transparentteknikken". Teknikken gjorde det mulig å lage åpne områder i veven, og Hansen brukte denne teknikken til å veve mange delvis gjennomskinnelige dørforheng i art nouveau-stil. Hansen var sentral 1890-årenes vevrenessanse hvor hun spilte en aktiv rolle i gjenoppdagelsen av gamle norske vevtradisjoner, og hun utviklet transparentteknikken gjennom å eksperimentere med disse tradisjonene. Essayet undersøker hvordan Frida Hansens utadvendte holdning i kombinasjon med respekt for og kunnskap om de norske vevtradisjonene la til rette for  nyskapende og særegen veving. Det utforsker hva det betød at Hansen vevde inn impulser fra naturen og fra utlandet på de tradisjonelle norske teknikkene og materialenes premisser. Gjennom en tverrfaglig undersøkelse av de mange materielle-kulturelle stoff- og idéutvekslingene som foregår gjennom de transparente portierene, forsøker essayet å få frem hvordan de delvis åpne forhengene spesielt og det tekstile generelt forholder seg til verden omkring på mange ulike plan. Det undersøker hvordan Frida Hansen utforsket og utfordret vevens grenser, og det ser på sammenhengen mellom dette og hennes utforsking av landegrensene og grensene mellom mennesker og natur. Essayet argumenterer for at Frida Hansens transparente portierer presenterer en relasjonell forståelse som tar hensyn til hvordan ulike vesener og gjenstander interagerer med hverandre og med omgivelsene. Det stiller spørsmål om hva veven som medium kan fortelle om hvordan verden henger sammen. Kan de transparente portierene si noe om interaksjonene i verdens komplekse og sammenvevde systemer? Og kan de si noe om hvordan vi mennesker kan leve i mer fruktbare samspill med omgivelsene våre?

*Alfheim svømmehall – etterkrigsmodernistisk glassarkitektur i Arktis

En overordnet målsetting med essayet var et ønske om å åpne opp for ny forståelse for Jan Inge Hovigs virke som arkitekt, og få utvidet kunnskap om Alfheim svømmehall og samfunnshus ved å studere den prosessuelle utviklingen i tegningsmaterialet opp mot annet arkivmateriale. I 1956 fikk arkitekt Hovig i oppdrag av Tromsø kommune å tegne Alfheim svømmehall og samfunnshus. Svømmehallen sto ferdig i 1965 mens andre byggetrinn, samfunnshuset, aldri ble oppført. Svømmehallen er et ekspressivt etterkrigsmodernistisk idrettsbygg i glass, betong og tre og et uttrykk for etterkrigstidens optimisme og en representant for den nye tiden for landsdelen, ei tid der velferdsbygg som svømmehaller og samfunnshus var et nasjonalt satsningsområde. Selv om et stort antall svømmehaller ble bygd i denne perioden er typologien lite representert i arkitekturhistorisk forskning, både nasjonalt og internasjonalt. Svømmehaller og idrettsbygg fra perioden reflekterer oppbyggingen av velferdssamfunnet og sosialdemokratiet i Norge etter krigen. Derfor er Alfheim et interessant og viktig byggverk, både i arkitektur- og kulturhistorisk sammenheng. Da Hovig arbeidet med Alfheim samarbeidet han parallelt med arkitekt Christian Norberg-Schulz om andre prosjekter og deter sagt å ha vært en sammenheng mellom dette samarbeidet og Hovigs utforming av Alfheim svømmehall og samfunnshus. Mine funne viser derimot at dette var et jevnbyrdig samarbeid, der de grep fatt i hverandres positive elementer. Mine funn indikerer også at det ikke var interaksjon mellom Hovig og det progressive PAGON-miljøet.

*Totale Tomba Emanuelle – en fenomenologisk studie av Emanuel Vigelands  mausoleum

I dette mastergradsessayet stilles følgende spørsmål: På hvilken måte kan Emanuel Vigelands (1875-1948) livsverk Tomba Emanuelle sies å være et atmosfærisk gesamtkunstwerk/totalt kunstverk, og hvordan kommer dette frem innenfor et fenomenologisk perspektiv? Hvordan kan betrakterens sanselige erfaring og kroppslige deltagelse i verket sies å være meningsbærende for opplevelsen og

formidlingen av verket? Gjennom å se på de enkelte persepsjonskomponentene i verket hver for seg, med et gjennomgående blikk på den helhetlige opplevelsen, har jeg villet formidle at Tomba Emanuelle er tilgjengelig for den besøkende og fremstår som en umiddelbar total sanselig erfaring uavhengig av en kausal fortolkning av kun billedprogrammet eller kunstnerens liv. Med et fenomenologisk perspektiv på

Emanuel Vigelands kunst har jeg ønsket å fremheve en innfallsvinkel som tidligere ikke har blitt utforsket i dybden, ved å se på hvordan betrakteren selv innlemmes i formidlingen av verket.